For noen uker siden, skrev jeg en artikkel i norsken. Her valgte jeg et tema jeg synes er viktig at alle jenter leser om i dagens sunnhetfokus, spesielt nå som det er snakk om jakten på sommerkroppen. Lovet dere et slikt innlegg en stund nå, så da har jeg tatt denne artikkelen, og skrevet den om til et passende blogg innlegg. Dette er et langt innlegg, men også er viktig et om du spør meg.
Spis mer frukt, drikk tre liter vann, kutt ut sukker, tren hver dag, fett er bra, karbohydrater gjør deg feit.
Rådene om hvordan man skal leve et sunt liv har ingen grenser. I dagens samfunn er fokuset om helse større enn noen gang, og det er lett å bli forvirret midt oppi alle rådene. Overalt hvor man ser og leser, står det forskjellige tips om hvordan man kan få et bedre og sunnere liv. Hvordan man kan miste overflødig vekt, eller bare rense kroppen. Men når går egentlig grensen til at fokuset blir for stort? Skal fokuset bli så stort at sunnhet blir en besettelse? Kan man faktisk bli syk av å være for sunn?
Denne helsetrenden som pågår nå, har ikke bare positive sider. Tvert imot så er det mange som er blitt syke av det. En ny spiseforstyrrelse er helsetrendens bakside, og den går ut på å bli sykelig opptatt av å være sunn. Den lyder av navnet ortoreksi, og mest utsatt er unge ressurssterke jenter.
Ortoreksi er en spiseforstyrrelse som skiller seg ut fra de andre, da det ikke er om å gjøre å bli tynnes mulig, men sunnest mulig. Det starter ofte med at en kun er opptatt av trening og kosthold, kanskje skal man bare miste overflødigheter i en periode, men så utvikles det gjerne til at man lager seg egne taker om hva som er sunt og hva som ikke. Ofte uten at man merker det selv. Det er vanlig å lage sine egne dietter, regler og ritualer som man blir sterkt opptatt av. All mat må være ren, plettfri og ikke minst nyttig for kroppen.
?Men hva er så galt med å spise sunt? Jeg unngår jo bare fett, sukker, karbohydrater og ikke-økologisk mat?? Er noe en ortorektiker gjerne kunne ha sagt.
Flere undersøkelser viser til at det ofte er jenter fra middel- og overklassen som blir oftest rammet. Mange føler at de blir dratt i alle veier, og de sliter seg gjerne helt ut for å tilfredsstille kravene til flinkhetsidealet. Dette kan føre til spiseforstyrrelser, ensomhet eller til og med selvmordsforsøk om man ikke føler at man er flink nok. Professor Henriette Øien, seniorrådviger i ernæringsavdelingen i Helsedirektoratet er ikke overrasket. Hun snakker om hvordan presset om å være slanke og lekre er større for jenter enn for gutter, selv om dette kanskje er i ferd med å endres noe. Hun mener også at det er viktig å fortelle jentene at det er fint å være sunn, men at det å være sunn også er å kunne unne seg et kakestykke i ny og ne uten at dette skal ha noe å si for psyken.
Om du er redd for å få ortoreksi, og lurer på hva du bør se etter, er dette noen faresignaler:
- Om du planlegger måltidene flere dager i forveien, og tenker mye på dagens matinntak.
- Om du er besatt av sunn mat.
- Om matglede blir at ernæringsverdiene er riktige.
- Om du får dårlig samvittighet for veldig lite.
- Om det er vanskelig for deg å være sosial, eller å gå ut å spise fordi du føler du er nødt til å spise noe du ikke vil.
Dette vil da si at ja, fokuset kan bli så stort at det kan ta overhånd. Ja, man kan bli syk av å være for sunn. Så pass på, sunnheten kan plutselig bli farlig og ødeleggende istedenfor å gjøre deg vel. Hold øynene åpne, vær ærlig med deg selv og unn deg noe som ikke er så sunt innimellom. Det er dette som gjør deg til et sunt, og lykkelig menneske. For hvem er vel lykkelige om de aldri unner seg noe godt, isolerer seg fra andre og er besatt av trening og sunn mat? Nei, det kan ikke jeg tro at noen er. Det er så mye annet som er viktigere her i livet, og jeg er helt sikker på at du vil angre senere om du bruker opp ungdomstiden, den beste tiden i livet, på sunnhet og trening.
Kilder:
http://www.ung.no/mat/1025_Syk_av_å_være_for_sunn.html
Her skriver jeg også fra egne erfaringer. I en liten periode for noen år siden hadde jeg så liten selvtillit at fokuset om sunnhet og trening tok helt overhånd. Jeg ble helt fra meg om jeg "sprakk" og spiste en sjokoladebit mer enn planlagt, eller om jeg ikke rakk en planlagt treningsøkt. Om noen kommenterte overdreven trening ble jeg rett og slett dødssint, og sa de ikke visste hva de snakket om. Og jo, jeg spiste fremdeles godteri, men om jeg skulle det måtte jeg forbrede meg på det, og ligge i kaloriunderskudd flere dager før om det skulle gå greit. Likevel fikk jeg verdens verste samvittighet etterpå, og var nødt til å trene dagen etter.
Heldigvis var det ikke mange mnd jeg hadde dette. Jeg så det heldigvis ganske fort selv, pluss at mine foreldre var der og hjalp meg ufattelig mye. Grunnen til at jeg faktisk skriver dette her nå, er fordi jeg vil hjelpe kommende/eller nåværende ortorektikere. For i dag er jeg meg selv igjen. Jeg spiser hva jeg vil, og jeg kan ikke huske sist jeg hadde et snev av dårlig samvittighet. Jeg har et godt forhold til egen kropp, og har lært å akseptere meg selv. Og vet du hva? Det er verdens beste følelse. Å ha overvunnet så sterke tvangstanker var en prosess i seg selv, og jeg unner ingen å gå igjennom det. En gedigen takk til foreldre, og kjæresten som hjalp meg gjennom de siste tankene før "befrielse".
Så vær så snill. Om du har lest igjennom dette tenker du sikkert at dette ikke vil skje med deg. Men tro meg, plutselig er tankene der enten du vil eller ikke. Nesten skremmende og tenke på hvor fort slikt kan oppstå. Vi jenter skal ha litt ekstra på kroppen, vi skal jo bære barn! Tenk også over denne setningen: Om du ikke er glad i deg selv nå, hvor stor er sjangsen for at du vil være det om -5 kg? Trolig veldig liten. Faktisk så blir hjernen helt forskrudd når man har for liten fettprosent, pluss at pupper også forsvinner.. Så om du tenker at fettet på kroppen unntatt puppene vil bli borte så må du tro om igjen. Puppene går det gjerne ut over først! Om du har et mål er det flott, bare tenk igjennom hvordan du vil nå det og hva du vil oppnå med det.
Om det er noen flere spørsmål er det lov å spørre, jeg vil bare hjelpe.
Med dette sier jeg god natt, og håper alle har kost seg denne lørdagskvelden. Ingen dårlig samvittighet etter kveldens godsaker, eller hva?
Catharina Adele
